Hei nabo!
Skal du, eller har du nylig flyttet inn i Kjølberggata 1? Velkommen!
Velkommen til deg som ny beboer i borettslaget vårt!
Her på nettsiden vil du finne vedtekter, husordensregler og litt informasjon om bruk av fellesområder, samt kontaktinfo til styret, vaktmester og forretningsfører. Ikke nøl med å ta kontakt hvis det er noe du lurer på. Kontaktskjema og kontaktinformasjon finner du her på nettsiden.
Fellesområder og dugnad
I Kjølberggata 1 har vi en koselig bakgård med en liten lekeplass, grillhytte og plen til felles benyttelse. Vi har eget hagelag og noen sesonger har vi også høner.
Hver vår arrangerer styret dugnad hvor alle inviteres til å bidra til å holde gården vår ryddig og fin og dermed bidra til et godt bomiljø for alle. Dugnaden er også en fin anledning til å slå av en prat med gode naboer. Les mer om gjeldende retningslinjer for bruk av fellesområdene i vedlegget «Bruk av fellesarealer»
Vaktmester
Vi er så heldige å ha verdens beste vaktmester! Faruk bok selv i gården og har et hjerte for både bygningsmasse og beboere. Han har alltid et smil på lager og hjelper gjerne til om det er noe, men aller helst innenfor arbeidstiden som er fra 08.00-16.00. Kontaktinformasjon står oppført i hver oppgang ved oppslagstavlen.
Brannrutiner
Det hender at brannalarmen går i bygget. Vi har et varslingssystem som varsler hele bygget etter en viss tid. Gjør deg derfor godt kjent med prosedyren du finner beskrevet ved panelet utenfor leiligheten din. Hvis du er usikker – spør en nabo, vaktmester eller noen fra styret. Vi ber deg også sjekke at det finnes godkjent brannslukningsapparat samt godkjent(e) og fungerende røykvarsler(e) i leiligheten.
Hvert år rullerer vi på oppgaven som brannvakt. Gjør deg kjent med hvem som er brannvakt i din oppgang.
Brannvaktene har særskilt ansvar for å sjekke at det ikke brenner dersom brannalarmen går, men det betyr ikke at vi andre er fritatt. Alle må bidra til en trygg og god hverdag.
Oppussing
Hvis du ønsker å pusse opp leiligheten din har du naturligvis mulighet til det. Men sjekk innom husordensreglene hvilke regler som gjelder i denne sammenheng slik at du passer på at støyende arbeid foregår innenfor tidene som er oppgitt der. Det er også egne regler for innleid hjelp til oppussing.
Husk at dersom du/dere skal gjøre strukturelle endringer som for eksempel bærevegg etc, så må dette godkjennes og utføres av profesjonelle fagfolk. Styret skal godkjenne større arbeider.
Har du spørsmål om hva som bør godkjennes av styret, ta kontakt med vaktmester for befaring.
Vi håper du vil trives her i Kjølberggata 1!
Mvh Styret
HUSORDENSREGLER:
HUSORDENSREGLER KJØLBERGGATA 1 OPPDATERT 2024
Kjølberggata 1 ønsker å være et hyggelig borettslag som hovedsakelig lever etter Kardemommeloven:“Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil!”.
For å unngå irritasjonsmomenter som kan skape splid mellom ellers gode naboer, trenger vi likevel noen felles kjøreregler.
Ro og orden
Det er lytt mellom leilighetene, og støy må unngås mellom kl 22.00 og 08.00. (Herunder bruk av støyende maskiner, hamring, høy musikk osv.)
Når det fremkommer berettiget klage over sjenerende eller forstyrrende støy, har styret rett til å gripe inn. Ved planlegging av fest varsles naboer i god tid med oppslag i gangen, slik at disse har mulighet til å ta de nødvendige forholdsregler (f.eks. barnefamilier). Overdreven festing som medfører betydelig sjenanse for naboene, anses som mislighold av aksjeselskapet Kjølberggata 1’s vedtekter, og kan føre til at det blir tatt rettslige steg mot aksjonær. Oppussing skal varsles med nabovarsel i egen og tilstøtende oppgang, med leilighetsnummer, navn, telefonnummer og tidsperiode for oppussingen.
Bruk av innleid arbeidskraft til støyende arbeid skal begrenses til tidsrommet mandag-fredag mellom kl 0800 og 1800.
Fellesarealer
Alle ytterdører samt dør til kjeller og loft skal alltid være låst. Dette for å unngå at uvedkommende tar seg inn i gården. Av samme grunn henstiller vi folk til ikke å slippe inn fremmede som ringer på døra (avisbud skal ha egen nøkkel).
Vaktmester tar seg av vanlig trappevask, men beboere som ved for eksempel flytting søler til trappen, plikter å vaske etter seg. Pga. brannfare må ingenting sperre framkomst på loft, i kjeller eller i oppganger (dette gjelder også vedsekker som skal oppbevares på privat område, ikke utenfor boder eller i andre fellesarealer).
Det er ikke tillatt å oppbevare store gjenstander som skal kastes på loftet. Midlertidig lagring av møbler og lignende i fellesarealer på loft og i kjeller avtales med vaktmester, og gjenstandene merkes med navn og leilighetsnummer samt tidspunkt for når de skal fjernes.
Sykler og andre kjøretøyer plasseres slik at de ikke er til hinder for passasje.
Risting av tepper/matter osv. må ikke foretas fra balkonger eller vinduer. Dette fordi avfallet lett havner hos naboen. Pga. fare for å mate rotter, henstilles beboerne til ikke å legge ut mat til fuglene utenom fuglenek, i fuglemater i trær eller på fuglebrettet utenfor oppgang B. Spekk i pose hengende fra vindu eller balkong er greit, da disse søler minimalt.
Vaskeri og tørkerom
Det er vaskeri i kjelleren i oppgang B og F.
Hver leilighet har kun rett til å bruke vaskeriet i maksimum sju timer per uke.
Hvis en ønsker å benytte stor manuell vaskemaskin (til f.eks. mattevask) kan en låne nøkkel ved henvendelse til vaktmester.
Vaskerom kan bare benyttes etter gjeldende regler.
Balkonger
Hvis det hører balkong til leiligheten, må leietaker selv sørge for å fjerne snø/is fra denne. Hvis dette ikke utføres, kan leietaker bli ansvarlig for eventuell skade.
Gårdsplassen
Avfall sorteres som:
• papir/papp og drikkekartong i egen container,
• Plastavfall i lilla poser, matavfall i grønne poser og restavfall i vanlige, solide handleposer eller plastpose på rull, i egen container
• kompost (blomsterjord, potteplanter) (ikke matrester) i egen binge inntil gjerdet ovenfor oppgang C/D,
• glasscontainere finnes i krysset Åkebergveien/Jordalsgata.
Det er ikke anledning til å sette fra seg andre gjenstander i søppelskuret. Store ting som skal kastes, se punkt under Fellesarealer.
Utfyllende informasjon om kildesortering kan finnes på Oslo kommunes hjemmesider og det oppfordres sterkt til å følge disse. https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-gjenvinning/hvordan-kildesortere-i-oslo/#toc-2
Store ting som skal kastes, se punkt under Fellesarealer.
Bruk av hagen
Se egen side om bruk av hagen.
Dyrehold
Kjæledyr er velkomne i borettslaget vårt.
Dette fordrer at alle eiere er flinke til å unngå situasjoner som kan være til sjenanse for andre beboere.
Dette gjelder spesielt to momenter: • Fjerning av ekskrementer, alle eiere får problemer hvis én eier ikke følger opp. Hagen skal ikke benyttes som morgentoalett for hunder. •
Respekt for at enkelte folk er redde for dyr. • Båndtvang i hagen. Se også hageregler.
Dugnad
Det avholdes 2 dugnader hver vår. En for oppgang A-D og én for oppgang E-G.
Alle beboere plikter å delta med mindre det finnes vektige grunner for å melde forfall.
Forfall meldes til en av styrets representanter eller vaktmester. Styret/vaktmester stiller med forfriskninger til arbeidet.
Tap av nøkler
Tap av nøkler skal meldes til vaktmester omgående. Denne ordner rekvisisjon til ny nøkkel. Leier må selv bekoste nye nøkler.
Vaktmester
Gården har egen vaktmester hvis hovedoppgaver er vedlikehold og drift av gård og hage. Vaktmester har postkasse ved A-oppgangen for diverse henvendelser. Han kan også kontaktes pr. telefon ved problemer av akutt art. (Se oversikt i oppgang for dette.) Hvis en ønsker å leie vaktmester til å utføre private oppdrag må dette avtales direkte med ham og betales av leietaker.
VEDTEKTER:
VEDTEKTER FOR
AS KJØLBERGGT. 1
VEDTEKTER
FOR
AS KJØLBERGGT. 1
§ 1
Formål
AS Kjølberggt. 1 har til formål å eie og drive boligeiendommen AS Kjølberggt. 1, gnr. 231, bnr. 248 i Oslo - til beste for selskapets aksjonærer.
§ 2
Selskapets navn, juridiske karakter og forretningssted
Selskapets navn er AS Kjølberggt. 1.
Selskapet er et aksjeselskap (boligaksjeselskap) som går inn under aksjeloven av 13.6.1997 nr. 44. Deler av borettslagsloven av 6.6.2003 nr. 39 gjelder også, kfr. borettslagslovens § 1-4, 2. ledd.
Selskapets aksjonærer hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.
Selskapet er stiftet 26.7.1929. Dets org.nr. er 933 774 244.
Forretningskontoret er i Oslo.
§ 3
Aksjekapital
Aksjekapitalen er kr. 146.900, fordelt på 1.469 aksjer á kr. 100 fullt innbetalt og lydende på navn.
§ 4
Borett
a. Hovedregelen om boretten
Aksjonærene har enerett til å bruke én bolig i selskapet og rett til å nytte fellesarealer til det de er tenkt eller vesentlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.
15 aksjer gir bruksrett til en bolig på 1 værelse, entre, kjøkken, dusjbad og WC.
20 aksjer gir bruksrett til en bolig på 2 værelser, entre, kjøkken, dusjbad og WC.
24 aksjer gir bruksrett til en bolig på 2 værelser m/veranda, entre, kjøkken, dusjbad og WC.
28 aksjer gir bruksrett til en bolig på 3 værelser m/veranda, entre, kjøkken, dusjbad og WC.
Bare fysiske personer kan være aksjonærer, og hver aksjonær kan bare eie det antall aksjer som gir rett til én bolig. Likevel kan visse juridiske personer og andre som bl.a. stat og kommune eie aksjer som gir rett til inntil 10% av boligene, kfr. borettslagslovens § 4-2.
b. Sameie i aksjer
I forhold til selskapet kan bare den som bor eller skal bo i boligen bli sameier i aksjene på annen måte enn ved arv.
Eier flere aksjer sammen, skal det regnes som å overlate bruken av boligen dersom en eller flere av sameierne ikke bor i boligen.
§ 5
Om å overlate bruken til andre
a. Overlate bruken
Aksjonæren kan ikke uten samtykke fra styret overlate bruken av boligen til andre.
b. Overlate bruken for opptil 3 år
Med godkjennelse av styret kan aksjonæren overlate bruken til andre for opptil 3 år dersom aksjonæren selv eller en person som nevnt i pkt. c, 3. ledd nedenfor, har bodd i boligen i minst 1 år av de 2 siste år. Godkjennelse kan bare nektes dersom brukerens forhold gir særlig grunn til det. Godkjennelse kan nektes dersom brukeren ikke kunne bli aksjonær.
c. Overlate bruken når det foreligger særlig grunn
Aksjonæren kan ellers med godkjenning fra styret overlate bruken dersom
1. aksjonæren er en juridisk person, eller
2. aksjonæren skal være borte foreløpig som følge av arbeid, utdanning, militærtjeneste, sykdom eller andre tungtveiende grunner eller
3. et medlem av brukerhusstanden er aksjonærens ektefelle eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller fosterbarn av aksjonæren eller ektefellen, eller
4. det gjelder bruksrett som noen har krav på etter ekteskapslovens § 68 og
husstandsfellesskapslovens § 3, 2. ledd.
Godkjenning kan bare nektes dersom brukerens forhold gir saklig grunn til det. I
tilfelle som nevnt i 1. ledd kan godkjenning nektes dersom brukeren ikke kunne blitt aksjonær.
d. Søknad om godkjenning
Har selskapet ikke sendt svar på en skriftlig søknad om godkjenning av bruker innen én måned etter at søknaden er kommet frem til selskapet, skal brukeren regnes som godkjent.
e. Aksjonærens ansvar
Overlating av bruken reduserer ikke aksjonærens plikter i forhold til selskapet.
Aksjonæren skal holde styret orientert om hvor man kan få tak i ham så lenge aksjonæren har overlatt bruken av boligen til andre.
f. Pålegg om flytting
Blir bruken overlatt i strid med vedtektene, eller er vilkårene for bruksoverlating ikke lenger tilstede, kan selskapet pålegge brukeren å flytte og eventuelt kreve fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven.
Oppfører brukeren seg slik at det er fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller slik at det er til alvorlig plage eller sjenanse for andre brukere av eien-dommen, kan selskapet kreve fravikelse fra boligen etter tvangsfullbyrdelsesloven.
g. Bortfall av bruksrett
Alle bruksretter til boligen faller bort når aksjene skifter eier.
For bruksrett som noen har krav på etter ekteskapslovens § 68 eller husstandsfellesskaps-lovens § 3, 2. ledd, gjelder likevel vanlige regler om bortfall av heftelser.
Faller bruksretten bort pga eierskifte, kan brukeren kreve erstatning av aksjonæren om ikke aksjonæren kan vise at bortfallet kom av en hindring som lå utenfor aksjonærens kontroll, og det ikke var rimelig å vente at aksjonæren kunne ha regnet med hindringen på avtaletiden, eller at aksjonæren skulle unngå eller overvinne følgene av hindringen.
§ 6
Aksjonærens bruk, vedlikehold o.a.
a. Bruken av boligen og eiendommen
Aksjonæren skal behandle boligen og fellesarealene med forsiktighet og aktsomhet. Bruken av boligen og fellesarealene må ikke på urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre aksjonærer.
En aksjonær kan med godkjenning av styret gjennomføre tiltak på eiendommen som trengs pga funksjonshemming hos en bruker av boligen. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.
Aksjonæren kan ikke uten samtykke fra styret bruke boligen til annet formål enn bolig-formål.
Styret kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen.
b. Vedlikehold o.a. fra aksjonæren
Aksjonæren skal holde boligen i forsvarlig stand. Aksjonæren skal holde ved like slik som vinduer, rør, ledninger, inventar, utstyr, apparat og innvendige flater i boligen.
Vedlikeholdet omfatter om nødvendig reparasjon eller utskifting av slikt som rør, ledninger, inventar, utstyr, apparat, tapet, gulvbelegg, vegg-, gulv- og himlingsplater, skillevegger, listverk, skap, benker og innvendige dører med karmer, men ikke utskifting av vinduer og ytterdører til boligen, eller reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende konstruksjoner og rør eller ledninger som er bygget inn i bærende konstruk-sjoner. Vedlikeholdsplikten gjelder også utbedring av tilfeldig skade.
Balkongene mot byggets bakgård tilhører den enkelte leiligheten, og det er derfor aksjonærenes ansvar å vedlikeholde disse. Balkonggulvet (det løse tredekket) skal rengjøres og oljes årlig for alle leiligheter i femte etasje, og hvert annet år for leilighetene i fjerde, tredje og andre etasje. Ta kontakt med vaktmester eller styret for rådgivning rundt hvordan balkonggulvet vedlikeholdes.
Det er også aksjonærenes ansvar å rengjøre under balkonggulvet (det løse tredekket), og sikre at sluket ikke går tett. Slik rengjøring anbefales utført to ganger i året (før og etter sommeren). Ved behov for utskiftning av tredekket står aksjonærene selv ansvarlig for å bekoste utførelse av dette.
c. Aksjonærens erstatningsansvar i forhold til selskapet
Selskapet kan kreve erstatning for tap som følge av at aksjonæren ikke oppfyller sin ved-likeholdsplikt. Det gjelder likevel ikke så langt aksjonæren godtgjør at manglende ved-likehold kommer av en hindring utenfor aksjonærens kontroll, og det ikke er rimelig å vente at aksjonæren skulle ha regnet med hindringen, eller at aksjonæren skulle ha overvunnet eller unngått følgene av hindringen.
Ligger årsaken til det manglende vedlikehold hos en 3. person som aksjonæren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle pliktene, er aksjonæren fri for ansvar bare dersom 3. personen også ville være ansvarsfri etter bestemmelsen overfor.
For tap som følge av at bruken av eiendommen eller deler av eiendommen blir avbrutt, kan selskapet bare kreve erstatning dersom misligholdet kommer av feil eller forsøm-melse på aksjonærens side.
Aksjonæren svarer bare for tap som man rimelig kunne regne med som en mulig følge av misligholdet. Unnlater selskapet å avgrense tapet gjennom rimelig tiltak, må selskapet selv bære den tilsvarende delen av tapet.
Ansvaret kan settes ned dersom det ville virke urimelig for aksjonæren.
d. Erstatningsansvar overfor andre aksjonærer
Dersom andre aksjonærer lider tap som følge av at aksjonæren ikke oppfyller vedlike-holdsplikten o.a. kan de kreve erstatning av aksjonæren om ikke tapet er omfattet av erstatningskrav fra selskapet.
For indirekte tap kan de andre aksjonærene bare kreve erstatning dersom misligholdet kommer av feil eller forsømmelse på aksjonærens side.
e. Ansvar ved eierskifte
Ny eier av aksjene har plikt til å utføre vedlikehold, medregnet reparasjoner og utskifting selv om det skulle ha vært utført av den tidligere aksjonæren.
Ny eier av aksjene er erstatningsansvarlig i forhold til selskapet eller i forhold til andre aksjonærer bare dersom den tidligere aksjonæren ville ha vært det.
§ 7
Selskapets vedlikeholdsplikt o.a.
a. Vedlikehold o.a. for selskapet
Selskapet skal holde bygningen og eiendommen ellers i forsvarlig stand så langt plikten ikke ligger på aksjonærene. Skade på bolig eller inventar som tilhører selskapet, skal selskapet utbedre dersom skaden kommer av mislighold fra en annen aksjonær.
Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles installasjoner som går gjennom boligen, skal selskapet holde ved like. Selskapet har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom boligen dersom det ikke er til vesentlig ulempe for aksjonæren.
Aksjonæren skal gi adgang til boligen for utføring av arbeid som ovenfor nevnt og for ettersyn i forhold til slikt vedlikehold, reparasjon eller utskifting. Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomføres slik at det ikke er unødig ulempe for aksjonæren eller en annen bruker av boligen.
b. Erstatningsansvar for selskapet
Aksjonæren kan kreve erstatning for tap som følge av at selskapet ikke oppfyller sin
vedlikeholdsplikt o.a.
For indirekte tap kan aksjonæren bare kreve erstatning dersom misligholdet kommer av feil eller forsømmelse på selskapets side.
§ 8
Dekning av fellesutgifter
a. Fordeling av fellesutgiftene
Fellesutgiftene i selskapet skal deles mellom aksjonærne i forhold til størrelsen på boligene. Fordelingen skal justeres dersom endringer av boligene eller eiendommen ellers fører til vesentlig endring av verdiforholdene. Når særlige grunner taler for det skal visse omkostninger deles etter nytten for den enkelte bolig eller etter forbruk.
Styret fastsetter hvor mye hver aksjonær skal betale hver måned til dekning av fellesutgiftene.
b. Panterett for fellesutgifter
For krav på dekning av fellesutgifter og andre krav fra selskapsforholdet har selskapet panterett i aksjene fremfor alle andre heftelser. Pantekravet kan ikke være større enn en sum som svarer til 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden på tidspunktet da tvangsdekning blir vedtatt gjennomført.
Panteretten har vern uten registrering.
Panteretten faller bort dersom det ikke senest 2 år etter at pantekravet skulle ha vært betalt, kommer inn krav til namsmyndighetene om tvangsdekning, eller dersom dekning ikke blir gjennomført uten unødig opphold.
§ 9
Bortfall av bruksretten
a. Oppsigelse fra aksjonæren
Aksjonæren kan si opp boretten med en frist på minst 6 mndr. Aksjonæren svarer for fellesutgifter for tiden frem til boretten er falt bort, om ikke en ny aksjonær har tatt over ansvaret tidligere.
Har aksjonæren ikke gitt fra seg boretten når fristen er ute, og aksjene ikke er avhendet, faller oppsigelsen bort.
Står oppsigelsen ved lag, og aksjene ikke er avhendet innen fristen, kan selskapet kreve aksjene solgt, eventuelt tvangssolgt. Krav på dekning av fellesutgifter som faller på angjeldende aksjer er omfattet av panteretten i § 8b uten hensyn til om aksjonæren hefter for kravet.
b. Salgspålegg fra selskapet
Dersom en aksjonær tross advarsel misligholder pliktene sine vesentlig, kan selskapet pålegge aksjonæren å selge sine aksjer. Kravet om advarsel gjelder ikke tilfelle der det kan kreves fravikelse etter pkt. c nedenfor. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold vil gi selskapet rett til å kreve aksjene solgt. Pålegg om salg skal være gitt skriftlig og opplyse om at aksjene kan kreves solgt ved tvangssalg dersom pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal settes kortere enn 3 måneder fra pålegget er mottatt.
c. Fravikelse
Oppfører aksjonæren seg slik at det er fare for ødeleggelse eller vesentlig forringing av eiendommen, eller slik at det er til alvorlig plage eller sjenanse for andre brukere i eien-dommen, kan selskapet kreve fravikelse fra boligen etter tvangsfullbyrdelsesloven. Krav om fravikelse kan settes frem tidligst samtidig med at det blir gitt pålegg etter pkt. b ovenfor.
§ 10
Rettslig rådighet
Aksjonærene råder fritt over sine aksjer, som kan overdras og pantsettes, men likevel med følgende begrensning:
- Aksjene i selskapet kan ikke overdras/erverves uten i forbindelse med bruk av boligen.
- Bare fysiske personer kan være aksjonærer, bortsett fra de unntak som er nevnt i § 4.
- Erverv av aksjer er videre betinget av styrets samtykke. Samtykke kan imidlertid bare
nektes når det foreligger saklig grunn til det.
- Eierskifte skal på forhånd meldes til selskapets forretningsfører, som skal innhente styrets samtykke og foreta notering i aksjeeierboken, samt foreta andre nødvendige registreringer. Det samme gjelder søknad om fremleie.
- Pantenoteringer i aksjeeierboken foretas også av forretningsføreren.
- For noteringer/registreringer som nevnt skal det svares gebyr til forretningsføreren.
Forkjøpsretten gjelder ikke når aksjene går over til ektefelle, aksjeeiers eller ektefellens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, til fosterbarn som faktisk står i samme stilling som livsarvinger, til søsken eller noen annen som i de to siste årene har tilhørt husstanden til den tidligere eieren (for eksempel samboer). Forkjøpsretten gjelder heller ikke når en aksjerl går over på skifte etter separasjon eller skilsmisse, eller når et husstandsmedlem tar over andelen etter reglene i husstandsfelleskapsloven § 3.
Det er selskapet som må gjøre forkjøpsretten gjeldende på vegne av den forkjøpsberettigete. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende
- innen tjue dager fra laget får skriftlig melding om at andelen har skiftet eier, med opplysninger om pris og andre vilkår, eller
- innen fem dager dersom laget har fått skriftlig forhåndsvarsel om at andelen skal skifte eier, og varselet er kommet frem til laget minst femten dager, men ikke mer enn tre måneder, før melding om at andelen har skiftet eier.
Styret skal sørge for at aksjeeierne varsles skriftlig[1] om de meldinger og forhåndsvarsler styret har fått om eierskifte. Styret fastsetter frist for når en forkjøpsberettiget må gjøre sin rett gjeldende overfor selskapet. Fristen må ikke være kortere enn fem hverdager.
Selskapet kan sette som vilkår for å gjøre forkjøpsretten gjeldende at forkjøpsrettshaveren har betalt løsningssummen inn til laget, eventuelt stillet en selvskyldnergaranti fra en finansinstitusjon som har rett til å tilby slike tjenester i Norge.
Selskapet kan kreve et gebyr på opptil fem ganger rettsgebyret for å ta imot et forhåndsvarsel om eierskifte. Blir forkjøpsretten brukt skal beløpet betales tilbake.
Selskapet kan sette som vilkår for å gjøre forkjøpsretten gjeldende at forkjøpsrettshaveren betaler et gebyr på opptil fem ganger rettsgebyret.
Om rettigheter og plikter mellom Selskapet, forkjøpsrettshaver og selger, se borettslagsloven
§§ 4-17 til 4-21.
Laget skal så skriftlig fremsette kravet om at forkjøpsretten gjøres gjeldende overfor avhender og erverver av andelen innenfor de frister som fremgår av forrige ledd.[i]
§ 11
Generalforsamling
Det skal hvert år innen utgangen av mai måned holdes ordinær generalforsamling.
Innkallelse med angivelse av dagsorden skal av styret eller forretningsføreren skje med 2 ukers skriftlig varsel til samtlige aksjonærer.
Den ordinære generalforsamling behandler disse saker:
1. Styrets årsberetning
2. Revidert årsregnskap, som skal godkjennes
3. Årsbudsjett, som skal godkjennes
4. Valg av styre og fastsettelse av styrets honorar
5. Valg av revisor og godkjennelse av revisorhonorar
6. Vedtektsendringer
7. Andre saker som står oppført i innkallelsen, enten etter styrets bestemmelse eller etter innkommet begjæring til styret fra en eller flere aksjonærer.
Saker som aksjonærer ønsker behandlet skal meldes til styret i rimelig tid før generalforsam-lingen, slik at styret kan få mulighet til å vurdere saken og at den kan bli tatt med i innkall-ingen. På generalforsamlingen har hver aksje én stemme.
Aksjonærene kan møte med fullmektig som i tilfellet må fremlegge skriftlig datert fullmakt.
Hvis en aksjepost eies av flere i sameie må de utpeke én til å representere aksjeposten overfor selskapet, herunder møte på generalforsamlingen.
Sakene avgjøres ved simpelt flertall av de avgitte stemmer med mindre annet følger av disse vedtekter eller aksjeloven. Står stemmene likt, har styrets leder dobbeltstemme.
Det skal føres møteprotokoll. Generalforsamlingen kan tilsidesette beslutning foretatt av styret.
§ 12
Ekstraordinær generalforsamling
Ekstraordinær generalforsamling sammenkalles når styret finner det nødvendig eller når det begjæres av aksjonærer som representerer minst 1/10 av den hele aksjekapital. Styret/forret-ningsfører besørger innkallelse til slik generalforsamling. Innkallelse med angivelse av dags-orden skal sendes ut minst én uke i forveien.
§ 13
Styret
Selskapet skal ledes av et styre på 4 medlemmer, hvorav én skal være leder.
Det skal oppnevnes 1-2 varamedlemmer. Styrets leder velges først. Deretter velges de 3 øvrige medlemmer og til slutt 1-2 varamedlemmer. Ved stemmelikhet har styrelederdobbeltstemme.
Styret har ansvaret for at forvaltningen av selskapet og dets eiendom skjer på betryggende måte. Styret skal sørge for at det blir ført regnskap og avgitt årsberetning.
I årsberetningen skal det gis opplysning om forhold som er viktig for å bedømme selskapets stilling og resultat av virksomheten og som ikke fremgår av resultatregnskap og balanse, samt andre forhold av vesentlig betydning for selskapet, selv om de er inntrådt etter regnskapsårets slutt. Hvis det er skjedd endringer i lånerenter eller lånebetingelser, eller hvis lån er avtalt eller oppsagt, skal det redegjøres for dette med styrets bedømmelse av hvilken betydning dette kan få for selskapet og aksjonærene. Det skal også spesielt redegjøres for større utførte, bestilte, påtenkte vedlikeholdsarbeider eller nyervervelser.
Videre skal det i årsberetningen inntas oppgave over hvilke aksjer som er solgt og kjøpt. Det skal oppgis i årsberetningen om hvilke aksjonærer som ikke bor i eiendommen, om overlating av bruken til andre er meddelt og for hvilken tid.
I nødvendig utstrekning skal styret videre fastsette planer og budsjetter og ta initiativ for ivaretagelse av selskapets og aksjonærenes interesser.
Styret skal engasjere forretningsfører, som daglig leder og gi prokura i denne forbindelse.
Utenom den daglige ledelse forpliktes selskapet av styrets leder sammen med et annet
styremedlem av deres underskrifter.
§ 14
Endring av vedtekter
Endring av selskapsvedtektene krever 2/3 flertall på generalforsamlingen så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.
§ 15
Aksjeloven og borettslagsloven
Når ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder aksjeloven av 13.6.1997 nr. 44.
Videre gjelder det som er pålagt å gjelde for boligaksjeselskaper i h.h.t. borettslagsloven av 6.6.2003 nr. 39, kfr. lovens § 1-4, 2. ledd og § 14-11. De fleste av de aktuelle bestemmelser i borettslagsloven er inntatt i disse vedtekter.
[1] Laget står fritt til å vedtektsfeste andre måter for bekjentgjøring, som for eksempel annonse i avis eller oppslag i oppgangene. Vi foreslår skriftlig varsling. Uansett hva man velger, vil vedtektsfesting kreve to tredjedeler av stemmene på generalforsamling.